14.06.2017

Traineeportrett: Fredrik Sandved

av Martin Svendsen

En rolig båttur i Kristiansands vakre skjærgård danner omgivelsene når vi nå skal bli bedre kjent med enda en av traineene fra vårens kull, den 26 år gamle nybakte familiefaren Fredrik Sandved fra Hånes i Kristiansand.

Før lunsj:

Om det er den skyfrie himmelen, lukten av tang, tare og mild sommerduft eller om det er lyden av bølgeskvulp og måkeskrik som gjør at Fredrik legger til kai med et smil som får selv Bjørn Kjos til å se ut som en grinebiter, er vanskelig å si. Men at han er fornøyd med rammene for denne bli-kjent-praten, prøver han på ingen måte å skjule.

Det blir fort klart at den naturlige røde tråden i samtalen vil kretse rundt teknologi. Fredrik har nemlig ikke bare papirer som sier at han har studert marin teknikk og kybernetikk på NTNU, han er levende opptatt av mulighetene som ligger i teknologi og ser helt klart på seg selv som en teknologioptimist.

- Jeg er overbevist om at ny teknologi og kreativ bruk av eksisterende teknologier vil være fremtidens største drivere med tanke på hvordan samfunnet utvikler seg. Jeg er derfor selvfølgelig godt fornøyd med at jeg, gjennom min første utplassering i Trainee Sør, har fått muligheten til å jobbe med og diskutere problemstillinger knyttet til dette.

For Fredrik har de første tre månedene som trainee bydd på spennende utfordringer i IT-avdelingen ved Universitetet i Agder. Der jobber han med implementering av et nytt ledelsesinformasjonssystem.

- Jeg jobber med dyktige, imøtekommende og nysgjerrige kolleger som deler mitt engasjement for å eksperimentere i den digitale verden, og må si at jeg trives svært godt med tilværelsen, kan Fredrik fortelle.

Mens den trofaste sjektemotoren stadig fører oss rolig innover sundet, er det vanskelig å unngå at følgende tanke dukker opp - hva gjør egentlig en "teknologifrik" som dette så tilfreds med å tøffe rundt i ei gammal sjekte? Burde han ikke heller sittet i en mørk kjeller ved en av sine mange digitale leketøy og pløyet gjennom linje på linje av et eller annet uforståelig programmeringsspråk? Fredrik avliver elegant denne myten ved å vise til at han på mange områder fortsatt setter pris på muligheten til å koble helt ut og av. Det analoge og håndfaste blir en kjærkommen avkobling i en ellers digital og "pålogget" hverdag.

- Når vi nå sitter her og dupper må jeg kanskje innrømme at jeg fortsatt er en stor forkjemper og fan av å levere eksamen på papir blant annet, selv når fagene går ut på kildekoding, sier Fredrik med et lurt smil.  

For selv om han åpenbart mener mange av fremtidens utfordringer kan løses med teknologi, blir han ikke nevneverdig brydd av at undertegnede slenger ut en karakteristikk av han som en slags teknologioptimist med sans for innslag av det gammeldagse.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi passerer noen holmer, noen skjær, en seilbåt som går under Dansk flagg, enda flere skjær, vi ser en fiskebåt som følges av en bande optimistiske måker.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Lunsj:

Undertegnede er spent. Piknikkurvens innhold har så langt vært en godt bevart hemmelighet. Nå skal den endelig åpnes og spenningen stiger når innholdet er nær ved å avsløres.

- Kanskje ikke overaskende, men det blir krabber, reker, loff og majones, sier Fredrik, samtidig som han vipper opp lokket.

Det virker nesten innøvd.  

- Men.. for å gjøre det hele hakket mer spennende! La meg introdusere selve rosinen i pølsa, nemlig å krydre det hele med litt rødløk på toppen.

Setningen var rar, men korrekt. Om omgivelsene eller rødløken skal ta æren er vanskelig å si sikkert, men skalldyrmåltidet smakte fortreffelig.   

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Etter lunsj:

Den båtvante (og tydeligvis også gastronomiinteresserte, hvert fall innen skaldyrsjangeren) sørlendingen vender skuta og tøffer i langsom takt tilbake mot fast grunn. Det utveksles flere blikk enn ord under hjemreisen, men i det båten fortøyes, klarer selv ikke en sindig sørlending å skjule sin begeistring over å endelig ha flyttet hjem igjen etter noen år i hovedstaden.

Det er aldeles nydelig å være tilbake igjen i Kristiansand, og jeg gleder meg til fortsettelsen i Trainee Sør.


[Tilbake]