27.11.2017

Om det å stå i bakgrunnen

av Lena Bekken

Før Gründeruka Agder ville jeg ikke vurdert arbeidet som ligger i å lage et arrangement i mer enn et millisekund før jeg ville sagt «dette var bra!» eller «dette var dårlig!». Jeg er nesten flau når jeg tenker på det.

Husker du sist du var på et arrangement? En konsert, kanskje et standup-show?

Du bestilte billetter på nett en kveld noen uker i forkant, og begynte å glede deg tre dager før? På kvelden reiste du til en stor sal, hang fra deg jakke og gikk spent inn. Du hadde et nummerert sete dedikert til deg. Oppå den lå det en liten brosjyre med informasjon om dagens arrangement. Du så kjapt igjennom den, la den i veska eller lommen. Showet begynte, og du falt inn i en annen verden i noen timer. Du gikk derfra smilende, videre på en restaurant, eller kanskje var det rett hjem. Husker du det?

Har du noen gang tenkt på hva som ligger bak?

Å skape et arrangement

Man får et annet perspektiv når man får se alt som skal til for å skape et arrangement. De siste ukene har jeg vært en av dem som står spent med fingra krysset. En av dem som ikke får sove kvelden før fordi jeg er så spent om gjestene vil få en god opplevelse. Som lurer på om gjestene kommer. En av de usynlige menneskene som aldri står på scenen, men som allikevel føler mestring av å se bitene falle på plass.

Det er jommen meg mange biter det er snakk om! Den brosjyren man skummer, den har noen brukt timevis på å skape. Funnet innhold, formatert, redigert, designet, fotografert og satt inn bilder, valgt tematiske farger, fått korrekturlest. Sendt til print, og ventet nervøst på å få den levert – vil den se ut som jeg ser for meg, eller blir det noe helt annet vi får i retur?

Sluttproduktet? 25 sekunder tok det å se på den før den havnet i lommen/veska. En liten bit som bidrar til å gi gjesten en helhet. En liten bit man knapt merker at er der. Men om den ikke er der er det noe som mangler.

Et stort nett av oppgaver

Brosjyren er kun et eksempel på en veldig liten bit av et arrangement. Den får ikke engang en egen tittel i planene, men faller under «trykt materiell». «Trykt materiell» faller igjen under «Markedsføring». Og som du sikkert allerede leser mellom linjene, er «Markedsføring» kun en av mange områder man må jobbe med for å skape et arrangement. I tillegg skal alle disse bitene koordineres mellom de mange involverte, og man skal skape samarbeid og samspill. I fare for å høres faglig ut kaller jeg dette for «Kompleks planlegging og gjennomføring».

Noen timer med show

Hvert arrangement er et lite sjansespill. Det er ikke som et produkt som kan testes, hvor man kjører 263 prototyper og får feedback og redigerer. Man kan ikke ta det tilbake og gjøre endringer om det går galt. Et arrangement forsvinner straks det er levert. Man har kun en sjanse til å gjøre suksess. Noen timer i rampelyset – og så er det over.

Mange i salen er akkurat slik som meg – det skal veldig lite til før noe går fra «Helt topp!» til «Joda, det var nå greit dette her!», eller «Jah, det var to timer av mitt liv jeg aldri får tilbake…».

En arrangements-modell

De som kjenner meg vil vite at jeg har en forkjærlighet for modeller og illustrasjoner. Jeg har derfor valgt å fremstille min opplevelse av det å arrangere noe på denne måten:


Er det rart man puster lettet ut når sceneteppet går igjen på slutten av dagen?

Nytt perspektiv

Jeg håper jeg er blitt noe mildere i min vurdering av arrangementer etter å ha vært med å skape Gründeruka Agder. Jeg håper at jeg innser at absolutt alt ikke må være perfekt. At jeg begynner å sette større pris på små ting, som hvordan fargen på billetten er den samme som den på sceneteppet (det er ikke en tilfeldighet). Hvordan det ikke er noen som helst form for venting eller tull med mikrofoner – at alt flyter. Og kanskje, bare kanskje, vil mitt nye perspektiv gjøre at jeg nyter opplevelsen litt mer neste gang jeg går inn i en stor sal med en liten brosjyre på stolen.


[Tilbake]