15.03.2018

Trainee Sør sin egen turserie!

av Lena Bekken

En helt vanlig Onsdag i Mars startet Trainee Sør sin turserie. Den første av ti turer gikk til Baneheia.

Noe av det beste med å være Trainee er det sosiale. Nå har jeg flyttet fra vakre Arendal til Kristiansand for å ha min siste periode som Trainee. Selv om det var leit å flytte fra et sted jeg er blitt veldig glad i, er det også noen fordeler med å være bosatt i Kristiansand. En av dem er at flertallet av Traineer bor i overkommelig distanse til byen, og det er dermed lettere å være med på å arrangere treff oss imellom. Kombinert med en kjærlighet for naturen og frisk luft blir dette fort en heldig blanding. Sammen med Camille har jeg skissert ut en turserie for oss i Trainee Sør.


I går var de av oss som hadde lyst og anledning ute på den første turen – i Baneheia. Vi fylte sekkene med ved, godsaker og pågangsmot. Vi var råheldige og fikk vindstille vær, ferdigtråkka stier i snøen, og blå himmel.

Etter en time/halvannen med trasking på smale stier i snøen, med utsyn ned i Ravnedalen og en masse skau, var middagslysten på plass. Jeg skal være den første til å innrømme det – jeg følte meg temmelig Lars Monsen når jeg tok frem snøspaden min (jippi – nå fikk jeg endelig brukt den) og gravde ei grop til å bygge bål i. Jeg leste nemlig på nettet i forgårs at om man skal ha bål på vinteren er det best å grave seg ned til barmark.  Jeg er sikker på at jeg så meget proff ut der jeg lata som jeg var en rutinert bålmekker.

Jeg tror det også var Lars Monsen som en gang sa at man ikke skal bruke mer enn én fyrstikk for å tenne et bål. Så, jo, det måtte jeg jo få til. Rundt meg stod det jo en gjeng med sultne og forhåpningsfulle Traineer. Kan ikke skuffe. Så – jeg tok ut Nittedal sine tennbriketter med fyrstikktupp. Ok – det er kanskje ikke akademisk rett å kalle det for en fyrstikk, men det er jo lov å jukse litt av og til. At det var fire stykker jeg tok ut spiller heller ingen rolle. For når de er klistra sammen så er det kun én – sånn rent teknisk sett. Monsen sa ingenting om størrelsen på fyrstikken – så jeg tenker at 5*5*1 cm er helt innafor. Jeg river den langs siden på esken og slipper den ned i midten av pagodebålet og vipps så var utekjøkkenet rigget. Skills.

Vi spiste, vi snakket, og vi nøt turen. En liten stund glemte jeg til og med at det er vinter og at jeg er lei av snø.

Jeg gleder meg til fortsettelsen. Dette kan gå bra!


[Tilbake]