En kultur for å lykkes

Adventstida er ventetid, og dagens luke i pakkekalenderen er et blogginnlegg fra undertegnede. Dette er forøvrig andre gangen jeg skriver denne teksten fordi jeg innså at det er mye mer spennende for dere å lese om hvordan og hvorfor vi i PwC gjør det vi gjør enn at jeg beskriver i detalj hva jeg gjør. Så her kommer mitt helt subjektive og delvis uvitenskapelige syn på nettopp det. Målet mitt er å gi dere et innblikk i hvorfor jeg er sikker på at kompetansemiljøet her på Fiskebrygga er blant landets fremste.

Nå avdøde Peter Drucker tillegges ofte begrepet, som nesten har blitt klisjé: «kultur spiser strategi til frokost». Strategi skal ikke undervurderes som en plan for hvordan man jobber mot sine mål. Likevel tør jeg å påstå at om strategi er kjøretøyet, så er kultur bensinen som gjør framdrift mulig. Alt for ofte ser man ambisiøse, og ofte gode, strategiprosjekter umuliggjort av suboptimal kultur. Dess større selskapet er, dess mer utfordrende kan det være å styre kulturfartøyet. Hvordan får man med seg hele organisasjonen? Det må jobbes målrettet og iherdig, og ikke minst oppriktig og troverdig.

Kultur spiser strategi til frokost

Hva er så de hemmelige ingrediensene for å skape god kultur? For det handler akkurat om ingredienser. På samme måte som at du ikke får særlig god julegrøt med skumma melk, du vet det er helmelk som gjelder, så får man ikke til god kultur uten det ypperste innhold. Du kan ha de beste intensjoner, og en fantastisk plan, men det er bare noe som ikke utløser potensialet.

Sjeldent har jeg opplevd å bli så godt tatt imot som jeg har blant de nå 138 ansatte i PwC Agder. Ikke undervurder hvor viktig det er for nyansatte å møte folk som er interessert i hvilken person det er som trasker inn døra sin første arbeidsdag. Her har jeg møtt kolleger som instinktivt møter deg med et smil, som har godt humør når det trengs, men som også går i krigen med deg når det røyner på. Det er en kultur for å «backe» hverandre og heie hverandre fram, som jeg helt ærlig må si har overrasket særdeles positivt. Gode kolleger som ønsker hverandre det beste, og stiller opp, vil jeg derfor si er den aller viktigste ingrediensen.

Kolleger er gull, men på et eller annet vis må også saueflokken gjetes. Det finnes omtrent like mange tilnærminger til ledelse som stjerner på himmelen, og lederstil er vanskelig å frakoble fra leders personlighet. En leder må gi riktig balanse av omsorg og krav til prestasjon, samtidig som at man må ha en filosofi om hvordan man får med seg teamet på veien. I konsulentavdelingen har jeg opplevd kroneksempelet på god ledelse. Ledere som gjør seg tilgjengelige, gir støtte i utfordrende situasjoner, gode råd for å komme seg videre og retning i hverdagen. Ledere som går foran er altså ingrediens nummer to.

Siste ingrediens handler om individene. Dersom ikke de ansatte oppriktig kan relatere seg til verdisettet vil man fort oppdage at kulturutvikling blir en finnlandshette. Hvordan får man så til dette? For det første må ønsket kultur underbygges av de faktiske visjonene og drømmene blant de ansatte. Da PwC sist skulle utvikle nye verdier for selskapet, sendte de ut en spørreundersøkelse til alle sine 250 000 ansatte, som dannet grunnlaget for de nye verdiene. For det andre må man sikre at man ansetter folk som har et driv for kulturen man har, samtidig med sterk kompetanse. Her på huset møter du folk som har et oppriktig engasjement for hverandre, bærekraft, regionen og bedriftene og organisasjonene vi hjelper.

Gjennom kulturen klarer vi å levere resultater for kunden og løse viktige problemer for bedrifter og samfunn. Vi ønsker å være en pådriver for å styrke mennesker, kundene og samfunnet. Dette oppsummerer egentlig min tid i PwC så langt. Møtet med en kultur jeg kan kjenne meg igjen i og som jeg ønsker å farges av.