En stor takk og en bitteliten vær så god til Trainee Sør

Det å være trainee er som et kinderegg - Man får oppfylt tre ønsker i samme pakka: Erfaring, nettverk og en god porsjon læring om seg selv.

Når man går inn i programmet vet man ikke om man trenger pisk eller gulrot, orden eller kaos. Hvilke oppgaver trigges man av? Trivs jag bäst i öppna landskap? Spiller det noen rolle om sidemannen er i midten av 20-årene, interessert i fotball eller om hun er passert 50 og har helt andre interesser? 

Det er fantastisk å få lov til å bruke halvannet år på å bli kjent med seg selv i arbeidssammenheng. Man kan selv i stor grad definere hva man ønsker å jobbe med, samtidig som man bygger cv og får lønn. 

Det er også utfordrende å være trainee. Spesielt oppstarten kan være vanskelig. Man er usikker i møte med nytt arbeidssted. Det er nye mennesker, nye oppgaver, ny kultur og ny leder. Man, eller i alle fall jeg, er usikker på meg selv og egne evner. Jeg opplever fortsatt innimellom det som kalles «Imposter Syndrome» – en frykt for å bli avslørt som uvitende og ukvalifisert, og en overbevisning om at man egentlig er nettopp en imposter - eller bedrager som det heter på norsk. Det skyldes nok at man møter veldig flinke kolleger, og at det å være trainee kommer med en forventning om at man leverer bra. Det er også en erkjennelse av at menneskene rundt en selv har utrolig mye å tilby, og det er en kilde til kunnskap og læring man bør utnytte rått mens man har sjansen!

De gangene traineelivet har vært litt utfordrende er vi så utrolig godt rigget med både en mentor og en sjef som alltid er tilstede. Min strålende mentor Inger har lært meg at uansett hva som skjer skal man lære av det. Det høres kanskje enkelt ut, men når man har den tilnærmingen vil selv det mest negative også ha en betydelig oppside, i alle fall over litt tid.  Anna er også flink til å lytte og gi råd, men hennes tydeligste og beste egenskaper er tillit og åpenhet. Hun nøler aldri med å gi fra seg ansvar for viktige oppgaver det slett ikke er gitt at vi løser. I den fantastiske boken «The subtle art of not giving a fuck» står det noe som er veldig klokt, beskrivende for Anna og som jeg tror er mye av årsaken til at hun er så høyt ansett, både som person og leder. Det er definitivt noe jeg selv prøver å leve etter.

“Being open with your insecurities paradoxically makes you more confident and charismatic around others. The pain of honest confrontation is what generates the greatest trust and respect in your relationships. Suffering through your fears and anxieties is what allows you to build courage and perseverance. Seriously,” 

Hva sitter jeg så igjen med etter halvannet år i Trainee Sør? 

• En viktig lærdom: Si ja! Uansett. Læringen og mestringen er alltid større enn ubehaget.
• Jeg har truffet mange mennesker, utvidet nettverket og ikke minst fått bekjente og venner jeg verdsetter høyt.
• Jeg har fått lov til å fortsette jobben min i Business Region Kristiansand og jeg får også lov til å fortsette å bidra frivillig som prosjektleder i markedsavdelingen til IK Start, klubben jeg er så glad i. Begge steder har jeg det veldig bra og lærer mye - og begge deler skylder jeg Trainee Sør.

Jeg har lenge tenkt at jeg håper traineelivet aldri ender. Likevel er jeg glad for at det er slutt nå. Min herlige medtrainee Martin Svendsen oppsummerte perioden godt. "Det har gått veldig fort og samtidig veldig seint". Tiden flyr fordi dagene er fulle av aktivitet, men fordi man jobber flere steder og deltar på så mye i regi av Trainee sør, føles det også som reisen har vært lang. Den har vært lærerik, men også krevende. 

Trainee Sør har lært meg at sjelden har et gammelt ordtak tatt så feil som «skomaker, bli ved din lest». Det å bytte arbeidsplass og bevege seg utenfor den berømte komfortsonen og kjenne på mestringsfølelsen er det som har gitt det største læringsutbyttet, både personlig og faglig.

Jeg runder av med å rette en stor takk til mine arbeidsgivere i perioden: Kristiansand kommune, Agder Energi og Business Region Kristiansand.

Even