Formen er eksperimenter-ende og løsningen er ikke kjent på forhånd

Overskriften på dette blogginnlegget er DIFIs definisjon på innovasjon og gjenspeiler reisen gjennom min første trainee-periode.

I snart 6 måneder har jeg vært så heldig å få jobbe i Nye Kristiansand, en prosjektorganisasjon som administrerer og organiserer sammenslåingen av Søgne, Songdalen og Kristiansand kommune.

I 4. etage på Sandens finner du gjengen som i disse dager gjør sitt ytterste for at vi som innbyggere av den nye kommunen skal få det beste tjenestetilbudet. Prosjektet som startet i 2017 skal ferdigstilles 1. Januar 2020 – da vil tre kommuner være sammenslått til én storkommunen som skal få navnet Kristiansand. Frem til da er det mange brikker som skal falle på plass så her gjelder det å ha tungen i riktig munn for dette prosjektet går sabla fort. 

Det å være trainee i et prosjekt hvor formen er eksperimenterende har vært en oppdagelsesferd. Som nyansatt og tilnærmet uvitende til hvordan kommuner organiseres har det vært mye å sette seg inn i. På et tidspunkt gikk spørsmålene på både inn- og utpust. Hvorfor er det kommunesammenslåing og hvorfor skjer dette nå? Hvordan virker printeren, hvor er toalettet og forresten hva er en sektor?

Jeg har fått være med på mange spennende prosjekter både innenfor innovasjon og kommunikasjon. Jeg har deltatt i en rekke spennende prosesser, fått ansvar, prestasjonsangst og litt panikk etterfulgt av mestringsfølelse. Jeg har fått kjenne på hvordan det er å jobbe eksperimenterende og hvor løsningen ikke er kjent på forhånd. I en slik dynamisk arbeidsform er det en trygghet at arbeidsmåten er ny for alle. Et kjent svar på hvordan en pleier å gjøre det var nettopp: «Pleier og pleier.. vi har vel ikke noe måte vi pleier å gjøre dette på».

I et halvt år har jeg nå gått i lære hos de beste. Jeg har fått jobbe med en fantastisk fin gjeng som har tatt seg tid til å svare på spørsmålene mine, forklart meg prosesser og involvert meg i arbeidet.  Jeg har fått jobbe tett på endringsprosesser og lært om innstilling til omstilling. Aller helst skulle jeg puttet hele gjengen i vesken og hatt den med meg videre. Hatten av for gjengen i 4. Etage på Sandens, jeg ser frem til å bli en solt innbygger av den nye storkommunen dere nå støper. 

Kjære nye Kristiansand, tusen takk for meg.