Våre nye traineer – bli kjent med Kristine

Hun elsker å jobbe med nye idéer på Sykehuset og bruker gjerne sparepengene på å oppleve verden. Kristine har et usedvanlig åpent sinn og ser kun muligheter på veien

27-åringen er opprinnelig fra Fredrikstad, men har bodd i Kristiansand siden hun var seks år. Mesteparten av oppveksten har hun tilbrakt på Tømmerstø med båt og sjøliv. "Sommer er det beste jeg vet. Da er jeg ute i båt og ved sjøen så mye jeg kan», presiserer hun. Etter årsstudium i utviklingsstudie på UiA, gikk hun 5 år på Handelshøyskolen. Før hun startet masteren i Strategi og Ledelse, tok reiselysten tak. «Da jeg tok et pauseår jobbet jeg og fikk realisert et stort ønske om å gå til Mount Everest basecamp i Nepal», forteller hun i en bisetning. Vi oppfatter at Kristine er av typen som setter seg mål, også bare gjør hun det. Hindringer for noen, ikke for Kristine.

Reis mens du kan

Kristine elsker å reise og møte nye mennesker. Blant alle stedene hun har vært, er favorittreisemålet India. Til nå har hun vært der fire ganger, og synes det er en like stor opplevelse hver gang. «Jeg elsker alle de blide menneskene, naturen og ikke minst maten, på tross av mye fattigdom og skitne gater», forteller hun. «Jeg er fan av YOLO-uttrykket, det forsvarer liksom alt jeg har brukt på reise opp gjennom. Så teit, men så sant», forteller hun til mens hun ler. "Jeg synes det er veldig viktig å reise mens man fortsatt står litt fritt til å gjøre hva man vil. Og jeg har aldri angret på noen av reisene, bare for å ha sagt det», legger hun til.

Innovativ arbeidshverdag

Første plassering er hos SSHF, avdeling teknologi og e-helse. Her er hun foreløpig erstatter for tidligere trainee Steinar Omnes (i pappapermisjon), leder for idémottaket. Ettersom vi har skjønt at Kristine er over gjennomsnittet åpen for nye idéer, kan vi forstå at hun trives i skjæringspunktet mellom forskning og innovasjon på Sykehuset. «Det beste er at jeg får være med på mange kule innovasjonsprosjekter som jeg ser kan hjelpe mange pasienter. Min hverdag er veldig variert, og at det er gøy at det er mye som skjer», forteller hun engasjert. Når vi spør hva som er det beste med å være Trainee, legger hun stor vekt på at jobben er «GØY». «Et eksempel var da vi testet noen elektroniske briller på ei dame med sterk synsnedsettelse. Dette er en brille som er importert fra forsvaret i USA, også har tre flinke studenter ved UIA endret softwaren på brillen. Ved hjelp av et kamera på siden av brillen ble bildet fra kameraet satt inn i det lille hun har igjen av synsfeltet slik at hun kunne se mer. Det var helt fantastisk å se at hun kunne orientere seg bedre, og kanskje til og med klare å ta buss alene». Og dette er bare et av mange eksempler som beskriver den spennende traineehverdagen.

5 ting du ikke visste om Kristine:

• Jeg skulle ønske jeg kunne: Spille et instrument. Er ikke musikalsk for fem flate øre.
• Favoritt mat: Det beste er jeg får er indrefilet av reinsdyr fra Hovden gård. Jeg kunne når som helst reist tilbake til Thailand kun pga av maten.
• Favoritt tv-program: Ser egentlig veldig lite på tv. Elsker alt av reiseprogram og dokumentarer. 71 grader nord fan.  Liker ikke å innrømme at jeg fint kan se Kardashians. Et program som er umulig å se på uten å lage ukontrollerte grimaser (kommentar fra familie).
• Om 10 år: Bor forhåpentligvis på Sørlandet, ikke så altfor langt fra sjøen, med en liten familie og en jobb jeg trives med. Jeg har en drøm om å kunne ha et sosialt prosjekt på si. Men om dette blir i Norge eller India er ubestemt.
• Fun fact: Total edderkoppfobi etter mange år med rom i kjelleren. Broren min er vant til å bli vekket på natten og komme til unnsetning. Fobien startet for øvrig da jeg var 8 år i dyrebutikken og personalet spurte om noen ville holde tarantellaen. Hvorfor i huleste jeg rakk opp hånden vet jeg ikke. Den store, hårete grusomme, saken dekket begge hendene mine og kjentes tung ut. Det gikk fint først, så tok den ett skritt. Jeg ble så redd at jeg bare kastet den langt av gårde. Vi hørte at høyt kakk av at den landet et sted, også sa han som jobbet der at jeg hadde knekt alle beina på den. Jeg løp ut.