Datasenter som hjørnesteinsbedrift?

Da jeg startet min siste plassering hos Bulk Infrastructure (Bulk), visste jeg ingenting om datasentre. Jeg hadde fått med meg de negative omtalene i media, og jeg visste at behovet for datakraft er enormt. Utover det: blanke ark.
Nå, etter hele to uker hos Bulk, kan jeg fortsatt ikke si at jeg kan så fryktelig mye om datasentre. Men jeg kan en god del mer om Bulk. Om ambisjonene om å bli en ny hjørnesteinsbedrift i Agder, om bevisstheten rundt lokalsamfunnet, og om en hastighet som ærlig talt har imponert meg.

En bransje som eksploderer

Bulk er en spennende bedrift i en bransje som vokser fort. Veldig fort. Etterspørselen etter regnekraft til kunstig intelligens har gjort digital infrastruktur til en av de heteste industriene i verden akkurat nå.

Men det handler om mer enn KI. Så å si alt vi gjør i en helt vanlig hverdag er innom et datasenter, enten du leser VG, betaler med kort eller ser på en strømmetjeneste. Hver nordmann er innom et datasenter rundt 40 ganger per dag. Datasentre er livsnødvendig infrastruktur i dagens samfunn. Derfor er det ekstra kult at vi har et norskeid selskap som satser så tungt på å bli en av de store nordiske aktørene.

Men hvorfor Agder og Vennesla?

Det er nok flere grunner til at Bulk endte opp i Vennesla. Den mest opplagte er at tomta lå tilgjengelig med en nesten ideell plassering, rett ved siden av Kristiansand transformatorstasjon, et av Nord-Europas største kraftknutepunkt. På toppen av det kommer kraften: strømmen som produseres i Agder er i all hovedsak vannkraft, altså ren energi.

Men det handler om mer enn strøm- og nettilgang. Sørlandet og palmekysten er rett og slett et attraktivt sted å være. Jeg er usikker på om det var en bevisst del av regnestykket, men når Bulk nå skal tiltrekke seg internasjonal arbeidskraft, hjelper det unektelig å ligge på sørkysten med litt mildere klima enn lenger nord. Og så er man forholdsvis nær resten av Europa, i hvert fall rent geografisk.

Det som likevel har overrasket meg mest, er ikke størrelsen. Det er holdningen. Bulk oppfører seg ikke som et selskap som tilfeldigvis fant billig kraft og en ledig tomt, de vil bygge seg inn i Agder for godt. Bevisstheten rundt lokalsamfunnet rundt dem er tydelig, og tempoet er noe helt annet enn jeg er vant til. Fortsetter Bulk den jobben de gjør nå, er én ting sikkert, Agder får en ny hjørnesteinsbedrift å stå på i mange år framover.

Min rolle i scale-upen med stor S

Mens resten av selskapet bygger kapasitet utover, jobber jeg innover. Konkret leder jeg en prosess for å samle flere HMS-systemer i én plattform.

Det er en oppgave som oppstår i alle selskaper som vokser fort. Organisasjonen løper foran systemene. Løsninger innføres for å dekke ett behov der og da, av folk som gjør helt riktige vurderinger med den informasjonen de har. Så går det noen år, og du sitter med en portefølje ingen egentlig har designet.

Å rydde i det er ikke først og fremst en teknisk øvelse. Det er en øvelse i å forstå hvordan folk faktisk jobber. Og når du først har den forståelsen, får du også et grunnlag for å utfordre etablerte prosesser og peke på hva som kan gjøres bedre.

Og så, Trainee Sør

Bulk er min tredje plassering. Før dette hadde jeg seks måneder i Kristiansand Havn og seks måneder i Nye Veier, et interkommunalt havneselskap, et statlig veiselskap, og nå et internasjonalt infrastrukturselskap i full fart.

Det er egentlig her verdien i Trainee Sør ligger, ikke i Bulk alene. Du lærer mest av kontrastene: hvordan et offentlig selskap styrer et digitaliseringsløp innenfor sine rammer, mot hvordan et privat vekstselskap prioriterer når tempoet er høyere og feilmarginen mindre.

Det som har overrasket meg mest, er hvor mye erfaring som lar seg overføre, både til nye fagfelt og til nye selskaper. Like verdifullt er det å se hvordan ulike beslutningsprosesser fungerer i praksis, og hva som er fordelene og ulempene med forskjellige styringsformer. Jeg har fått kjenne på hvilket grensesnitt jeg trives best i, og hvor jeg fungerer best. Det er en innsikt du skal slite med å få andre steder på så kort tid.

Jeg må også trekke fram mentorordningen. Jeg så for meg en kaffekopp i kvartalet og noen velmente råd. Det ble noe helt annet.

Der jeg tidligere har vært vant til fag, fag og atter fag, settes personlig utvikling i sentrum. Mentoren min utfordrer meg. Hun lar meg sjelden slippe unna med det første svaret, og tvinger meg til å tenke et hakk dypere enn jeg hadde tenkt på egen hånd. Det er ubehagelig i ny og ne, og det er antakelig hele poenget.

Det jeg har satt mest pris på, er hjelpen til å sette ord på egne ambisjoner. Det er lett å ha en vag følelse av hvor man vil, uten å ha formulert det høyt for noen. Når du først har gjort det, blir neste spørsmål uunngåelig: hva skal egentlig til for å komme dit? Der har mentoren min vært konkret på en måte jeg ikke hadde klart alene.

Og det fungerer nettopp fordi hun står utenfor. Hun skal ikke vurdere meg, og har ingen interesse i leveransene mine. Da blir samtalene ærligere, begge veier.

Om noen måneder er plasseringen over, og trainee-løpet med den. Bulk har fortsatt mange år foran seg på å bli den hjørnesteinsbedriften de vil bli. Jeg gleder meg til å følge det, og aller mest til å bidra litt underveis.