De fire bæreposene

Eventyret om hvordan fire bæreposer ble hengt opp på veggen i Lyngdal

I skrivende stund er det bare 38 dager til termin og med det potensielt 38 dager før jeg og min forlovede blir foreldre, og i den regi leser jeg mye eventyr for å lære meg de såkalte klassikerne, og for å lære ho lille min stemme å kjenne, og i den regi vil jeg gjerne fortelle dere et eventyr.  

Det var en gang en mann som het Bjørnar og var ansatt i Trainee Sør. Bjørnar var en undrende karakter, han likte å tenke nytt og komme med nye ideer. Da Bjørnar ble utplassert i det store rådhuset i Kristiansand kommune, i seksjon for HR-prosjekter og utredning i personalavdelingen fikk han virkelig prøvd seg. Bjørnar var som dyret han var oppkalt etter, like nysgjerrig som bjørnen. Han listet seg rundt i sine sko som ikke var mindre i størrelse enn 47 og en halv. Men det var ikke bare i gangene Bjørnar etterlot seg store avtrykk, det var det også i møterommene. Bjørnar fikk nemlig i oppgave å jobbe på prosjekt 4 Kommunen som arbeidsgiver i programmet Flere i arbeid og her levde Bjørnar virkelig opp til navnet sitt. Prosjektet handler om hvordan kommunen som arbeidsgiver skal få flere unge inn i arbeid. I møter med andre i programmet var han nysgjerrig og stilte mange spørsmål og han gravde etter mer kunnskap, men han kom også med nye innspill og viste stort engasjement.

Etter å ha arbeidet mye med prosjektet ble det fort klart for Bjørnar at det var veldig mange ulike nye begreper å lære seg. Ikke alt hadde Bjørnar kontroll over, men hvis han sto fast så spurte han de andre på det store rådhuset om hjelp. Men Bjørnar hadde allikevel god kontroll, eller det følte han i hvert fall. Da Bjørnar en dag reiste hjem til stedet hvor han bor, i ei lita bygd nord for rådhuset hvor fjellene er høye, elva er dyp og folkene er snille fortalte den stolte Bjørnar til familie og venner om de mange ulike begrepene han hadde lært seg og hva de betydde. Men da Bjørnar med stort engasjement fortalte, ble familie og venner like forvirret som Bjørnar først hadde vært da han gikk inn i prosjektet. Ikke forsto de hva Bjørnar snakka om, og ikke visste de hva alle begrepene handlet om.

Til Bjørnars store irritasjon tenkte han en dag da han var på en lang tur med sine gode følgesvenn, hunden Todd om hvordan han kunne få familie og venner til å forstå hva han jobber med og hvorfor prosjektet og programmet var så viktig. Og en dag mens Todd med sine respektive 50kg prøvde å jage en katt med Bjørnar på slep fikk han en god ide! Hva med å ikke bruke alle begrepene, men å oppsummere arbeidet i prosjektet til fire ulike bæreposer som er helt konkrete og alle kan forstå?

Bjørnar fortet seg hjem over de høye fjellene, og over den dype elva og forbi de snille folkene, med Todd på slep til sin samboer og forlovede, Camilla og fortalte om de fire bæreposene han jobbet med. Og endelig forsto hun det. I samtaler med venner og familie ble bæreposene hyppig brukt og de forsto endelig hva han snakket om.

I møter på jobb fortalte Bjørnar også om de ulike bæreposene og mange likte historien om de fire bæreposene. I møter med tillitsvalgte var de fire bæreposene særlig populære og mange syntes det var som en lysbryter som endelig ble skrudd på. Nå ga begrepene faktisk mening. Historien om de fire bæreposene ble for hvert møte som gikk mer kjent på rådhuset.  

En dag skulle Bjørnar og andre fra Kristiansand kommune reise langt unna til et sted som heter Lyngdal og møte andre kommuner og KS som er interesseorganisasjonen til kommunene i Norge. I Lyngdal skulle Bjørnar møte representanter fra Lyngdal, Grimstad og Kvinesdal kommune for å lære av hverandre om det viktige arbeidet med å få flere inn i arbeid, som mange kommuner jobber med. Da Bjørnar og de andre fra Kristiansand kommune gikk inn i lokalet hvor møtet var hadde møtelederen fra KS hengt opp fire bæreposer på veggen i Lyngdal. Det viste seg at KS også likte historien om de fire bæreposene! Og sånn var det at fire bæreposer ble hengt opp på veggen i Lyngdal og ble Kristiansand kommunes utgangspunkt for samlingen i Lyngdal. 

og snipp snapp snute så var eventyret ute.

NB ingen plastposer ble skadet i dette eventyret.