Det var ikke før jeg satt i mitt første mentormøte at jeg virkelig så verdien av ordningen.

Da jeg startet som trainee i Trainee Sør, visste jeg at mentorordningen var en del av pakka. Det sto nevnt i stillingsannonsen, og det hørtes både fornuftig og nyttig ut – på papiret. Men jeg må ærlig innrømme at jeg i starten ikke helt forsto hva det faktisk innebar, eller hvordan det skulle gjøre en forskjell for meg.

Så kom det første mentormøtet. 

Jeg husker at jeg var litt spent, men også usikker på hva vi egentlig skulle snakke om. Ville det bli en slags veiledning? Et karriereråd-møte? Et slags jobbintervju 2.0? Det stressa meg litt. 

Det ble noe helt annet. 

I løpet av det første møtet med mentoren min ble det raskt klart at dette ikke handlet om å «prestere» eller å ha alle svarene. Det handlet om å få et trygt rom der jeg kunne stille spørsmål, lufte tanker, og reflektere høyt sammen med noen som hadde gått løypa før meg. En som ikke var sjef, kollega eller venn – men som kunne stille de gode spørsmålene og lytte med et utenforblikk. En profesjonell samtalepartner. 

Det var da det gikk opp for meg: Mentorordningen handler ikke bare om karriereråd. Den handler om utvikling, både faglig og personlig. Den handler om å bli bevisst på hva som driver deg, hva du strever med, og hvilke verdier du vil ta med deg videre i arbeidslivet. 

For meg ble mentormøtene en pauseknapp midt i en travel hverdag. Et rom for refleksjon, justering og perspektiv. Og ikke minst: En påminnelse om at det er helt greit å ikke ha alt på stell hele tiden, så lenge man er nysgjerrig og villig til å lære. 

I dag ser jeg på mentorordningen som en av de mest verdifulle delene av traineeløpet. Ikke fordi den gir raske svar, men fordi den hjelper meg å stille de riktige spørsmålene, finne de rette teknikkene og bli kjent med arbeidslivet på en litt annen måte. 

Og det, tror jeg, er noe av det viktigste man kan lære i starten av arbeidslivet.