En siste respekt

Mine dager som trainee går mot slutten. Selv om jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidslivet helt på egenhånd, er jeg også smått nervøs for hva som venter meg. Kommer jeg til å treffe like mange fantastiske venner og kolleger som jeg har gjort gjennom Trainee Sør?

Nå tror du kanskje at dette innlegget skal handle om min egen panikk i forbindelse med at reisen i Trainee Sør snart er over? Det skal ikke det, altså. Jeg måtte bare ventilere litt. Dette blogginnlegget skal handle om noe helt annet, faktisk. Nemlig hvordan jeg opplever å bo i Brussel, en by preget av storpolitikk og av de mange politiske motsetningene i Europa. 

Denne høsten har, ikke overraskende, vært preget av Brexit og Theresa Mays uttallige turer til Brussel for å prøve å lage en avtale som både britene og EU kan enes om. Det har jo gått sånn passe, kan man kanskje si? Uavhengig av utfall har det vært spennende å være så tett på en forhandling som vil få store konsekvenser, særlig for briter, men også for EU og lille Norge. 

En annen ting som har preget Brussel, særlig de siste månedene, er demonstrasjoner av ulikt slag. Først inntok «de gule vestene» Brussels gater og brente biler i sin frustrasjon over økte bensin og dieselpriser. Bevegelsen har sitt utspring fra Frankrike, og var i utgangspunktet en reaksjon på Emanuel Macron sitt forsøk på å gjøre det litt mindre attraktivt å kjøre dieselbil.  Etter hvert har de gule vestene blitt et symbol på noe langt større. Over hele Europa ulmer det en misnøye i enkelte samfunnslag, en misnøye mot eliten og det etablerte. Vi har sett det i USA også. Trump ble på mange måter valgt til president fordi han i manges øyne representerte noe annet enn det tradisjonelle og etablerte. 

Deretter, ikke mange ukene etter at de gule vestene hadde rast fra seg, gikk jeg rett inn i en vanvittig mengde ungdommer. Det var midt på dagen, og jeg skulle ut å kjøpe lunsj. De var mange, utstyrt med flagg, bannere og roperter. Du har kanskje lest om dem i NRK, skoleungdommene som torsdag etter torsdag skulker skolen for å demonstrere for et bedre klima. Denne bevegelsen henter sin inspirasjon fra svenske Greta Thunberg som i fjor skulket skolen i protest mot at politikerne gjør for lite for å bekjempe klimaendringer. På samme måte representerer denne bevegelsen, i alle fall i mine øyne, noe større. Nemlig generasjonsforskjeller og holdninger.  Vi så det under Brexit også. Unge mennesker stemte for å bli værende, mens eldre mennesker i stor grad stemte for å gå ut av unionen. Nå demonstrerer ungdom i skoletiden for å gi en tydelig beskjed til EU og Belgia om at vi ikke gjør nok for å redde planeten vår. 

Demonstrasjonene kan også sees i  sammenheng med det kommende parlamentsvalget i EU, som går av stabelen i mai. Det er stor spenning knyttet til hvordan den nye maktbalansen i EU vil se ut etter valget og hvilken retning politikken vil ta. Personlig heier jeg på ungdommene som ønsker mer fokus på klima, og håper at både vi hjemme og EU bretter opp ermene og øker farten mot et samfunn som er hundre prosent fornybart, lenge før 2050. 

Nå er jeg snart klar for hjemreise og en nytt kapittel i livet. Jeg er heldig og privilegert som har fått lov til å oppleve så mye forskjellig, jobbe så mange interessante steder og møte så mange flotte mennesker. Hvis du er i tvil om hva du vil gjøre etter studiene, så tenker jeg at Trainee Sør er et meget godt alternativ. 

En siste respekt, 

Ida

Helt på tampen her, en liten fun-fact.  Visste du at de har fører-ponni i Europaparlamentet? Det visste ikke jeg før jeg kom hit