En traineeopplevelse utenom det vanlige

Konferanser, seminarer og frokostmøter skulle bli min nye hverdag. Jeg hadde forlatt to erfaringsrike traineeperioder i offentlig sektor, hvor arbeidshverdagen gikk til å omgjøre teori til nye prosedyrer, arbeidsmodeller og utviklingsprogrammer. Jeg så nå frem til å løfte nesa fra teoribøkene og tre inn i det private næringslivet ved å skape gode møteplasser og arenaer for nye, interessante og bærekraftige ideer. Slik ble det ikke.

Jeg hadde akkurat deltatt på mitt første seminar som arrangementsleder i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, da regjeringen innførte "lockdown" som følge av koronapandemien. Alt av arrangementer og mindre samlinger kunne ikke lenger gjennomføres. For mange betydde dette å skulle håndtere bedriftens plutselige stopp i verdikjeden og så alt for omfattende stopp av inntekter, tilpasse arbeidet til hjemmekontor eller bli vant til en ny hverdag som permittert. For meg forsvant muligheten til å gjennomføre hovedoppdraget, som var å samle næringslivets representanter på fysiske arrangementer. 

Til tross for at arbeidshverdagen ikke ble som forventet, og som jeg forøvrig hadde store forhåpninger til, så er den langt ifra kjedelig. Ettersom fysiske nettverkssamlinger ikke står øverst på lista for næringslivets interesser for tiden, fokuserer vi nå mer på å dele nyttig informasjon og etterlengtet kompetanse som bidrag i å takle situasjonen via digitale flater. Fysiske seminarer har blitt byttet ut med webinarer. Jeg blir oppfordret til å tenke kreativt, utfordret til å øke egen og foreningens digitale kompetanse, og er med på å skape et helt nytt tilbud. 

I denne utfordrende tiden har vi alle kjent på frykten for egen og andres helse, frykten for å kanskje ikke ha arbeid å gå til, og frykten for at ting ikke kommer til å bli som før. Vi blir pushet til å være sterke, finne nye måter å handle på og se muligheter for fremtiden. Og gjør vi ikke det, kommer vi svekket ut av denne pandemien. I likhet med oss enkeltpersoner, tror jeg bedriftenes overlevelsesevne i stor grad avhenger av dens reaksjonsmønstre og evne til å omstille seg den nye hverdagen. Bedrifter består tross alt av mennesker. Som organisasjonspsykolog er jeg godt opplest på viktigheten av å sikre de grunnleggende behovene til ansatte i usikre tider som denne. Behov slik som å høre til og involveres, tydelig informasjon, aktiv håndtering og aksept av den gjeldende usikkerheten. Ikke minst mobiliseringen for å jobbe sammen mot et felles mål. Først nå blir ordene til virkelighet. Denne virkeligheten er noe helt annet, og langt mer verdifull enn å bli belært av forskningsartikler. Jeg opplever å være en del av et arbeidsfellesskap som sammen jobber for å bistå næringslivet, som støtter hverandre og som oppdaterer sidemannen og -kvinnen på nyttig informasjon og nye ideer. 

Selv om arbeidsoppgavene mine har endret seg fra forventningene, så sitter jeg igjen med mye lærdom. Min digitale kompetanse har ekspandert etter at jeg plutselig ble ansvarlig for digitale møteplasser og webinarer. Jeg har erfart at kunnskap ikke er bundet til visse roller og arbeidsoppgaver, men til å lytte og tørre å prøve. 

Jeg har erfart at kunnskap ikke er bundet til visse roller og arbeidsoppgaver, men til å lytte og tørre å prøve. 

Selv om vi forhåpentligvis ikke får en ny runde med koronavirus, kan jeg ikke se bort ifra at det vil oppstå andre kriser eller uforutsette situasjoner i løpet av mine neste 40 år i arbeidslivet. Derfor er jeg takknemlig for å være trainee i en næringsrettet organisasjon akkurat nå, slik at jeg får oppleve hvordan jeg selv og andre forholder forholder oss til usikkerhet og omstilling allerede helt i starten av karrieren min. Og nå som samfunnet begynner å åpne opp for mindre møteplasser, ser det ut til at jeg får være fysisk arrangementsleder. Jeg får dobbelt opp med verdifull erfaring.