Trainee på batterikysten

Hva bør en nyutdannet nanoteknolog gjøre når man er fast bestemt på å skulle flytte hjem til Kristiansand, uten å helt vite hvordan man skal få seg en relevant jobb? Jeg har ingen anelse, men å søke Trainee Sør var i hvert fall ikke feil valg!

Jeg er allerede godt ute i tredje plassering, og klarer egentlig ikke helt å komme over hvor heldig jeg har vært med mitt trainee-løp. Etter å ha fullført en mastergrad innen batteriteknologi på NTNU i Trondheim, skulle det litt til å finne en jobb i industrien som var sånn passe relevant. Jeg trodde at den eneste måten jeg kunne jobbe videre med det jeg hadde spesialisert meg på, var å bli forsker innen akademia. Heldigvis viste det seg at dette ikke stemte.

I min første plassering fikk jeg starte litt rolig i kjente trakter. Jeg hadde nemlig hatt to sommerjobber på forsknings- og utviklingsavdelingen på Nikkelverk før, så det var godt å starte et sted jeg kjente til en del av menneskene og rutinene. Arbeidsoppgavene var likevel ganske annerledes enn de jeg hadde hatt tidligere, og mye mer spennende. Nikkelverk var nemlig interessert i å vite hvordan de kunne ta en posisjon i det nå raskt voksende batterimarkedet. De har allerede et godt utgangspunkt, ettersom de produserer nikkel, kobolt og kobber, som alle er essensielle deler i batteriverdikjeden. De var derfor interessert i å se om de kunne ta det ett skritt videre, og lage en fabrikk som kan produsere et mellomprodukt til batteriproduksjon. Plutselig fikk jeg ansvar for å designe en helt ny fabrikk, med alle de spennende oppgavene som hører med det. Om Nikkelverk velger å gå videre med ideen vet jeg ikke. Det får fremtiden vise!

Neste plassering var på Elkem Carbon. Her fikk jeg også jobbe med batteriteknologi, og på et enda mer praktisk nivå. Elkem jobber nemlig med å starte opp et pilotanlegg som skal produsere grafitt til batterier, og har også lansert planer for å bygge en fullskala fabrikk til dette på Herøya. I forbindelse med dette trengte de å videreutvikle testmetoder for å teste om materialene de produserer fungerer bra i batteriene. Jeg fikk da i oppdrag å utvikle et design for testing av fullceller – det vil si batterier sammensatt av en egenprodusert anode (minus-siden i batteriet), og en innkjøpt katode (pluss-siden). Dermed fikk jeg utfordret forskersjelen min, og lagde hundrevis av batterier for å teste ulike parametre, og deres innvirkning på testmetoden. Batteriene jeg lagde ble satt sammen i såkalte knappeceller, slik som de flate, runde batteriene du har i klokka. Elkem jobber videre med piloten og fabrikken sin, men trolig vil mitt bidrag til prosjektet hjelpe dem å utvikle et bedre produkt.

Som nevnt har jeg nå begynt i min tredje plassering. Denne gangen jobber jeg i Eyde-klyngens sekretariat. Eyde-klyngen er en slags paraplyorganisasjon for prosessindustri på Sørlandet, og jobber for å fremme samarbeid og innovasjon på tvers av de store og små medlemsbedriftene deres. I denne rollen har jeg en mye mer administrativ rolle enn jeg hadde i de to første plasseringene mine, som jeg synes er både utfordrende og en god erfaring å ha med meg videre. I klyngen jobber jeg med en del ulike batteriprosjekter, som feks. Agder Batteri. Her er målet å bygge et batteriøkosystem i regionen, samt å støtte innovasjon blant bedrifter som jobber innen området. I den forbindelse har jeg fått ansvar for å arrangere et seminar med talere fra aktuelle aktører i regionen, bla. Morrow Batteries, Elkem, UiA og Invest in Norway – Agder. I tillegg har jeg fått noen oppgaver som går på å støtte Morrow Batteries med deres beslutninger helt i oppstartfasen av det som skal bli en gigafabrikk innen batteriproduksjon. Det blir utrolig spennende å følge med på dem i tiden som kommer!

Alt i alt vil jeg si at jeg har vært utrolig heldig med å få arbeide med så relevante arbeidsoppgaver til det jeg har studert. Det var nok litt tilfeldig at jeg valgte batterier som oppgaveemne, men det er jeg utrolig glad for i dag. Jeg synes det er utrolig spennende å få jobbe så tett på et industrieventyr som mulig kan måle seg med 60-tallets leting etter olje. Og så er det miljøvennlig!